Sunday, April 5, 2009

Slepp aldri taket!



Til ettertanke:

Introduksjon:

Sang: You Never Let Go
Artist: Matt Redman
Album: Beautiful News

Even though I walk through the valley of the shadow of death
Your perfect love is casting out fear
And even when I'm caught in the middle of the storms of this life
I won't turn back
I know you are near

And I will fear no evil
For my God is with me
And if my God is with me
Whom then shall I fear?
Whom then shall I fear?

Oh no, You never let go
Through the calm and through the storm
Oh no, You never let go
In every high and every low
Oh no, You never let go
Lord, You never let go of me

And I can see a light that is coming for the heart that holds on
A glorious light beyond all compare
And there will be an end to these troubles
But until that day comes
We'll live to know You here on the earth

Yes, I can see a light that is coming for the heart that holds on
And there will be an end to these troubles
But until that day comes
Still I will praise You, still I will praise You


Denne sangen har vore ganske sterk for meg i forhold til mitt forhold til Gud. Den handlar om kor mykje Gud har for oss, og at han ALDRI i verda, ikkje ain gang har vurdert, å sleppe taket på oss. Han vil vere ei hjelpande hand i vanskelege situasjonar og backe oss opp! Det er ein fantastisk sang å høyre på når ein har(føles i alle fall slik) verdas sværaste leksehaug liggjande framom seg, eller til tider der eg føler ein møte motgang, og tar litt for lett til seg dei negative kommentarane.
I Bibelen,nærare bestemt Hebr 13,6, står det:

Herren er min hjelpar, eg ottast ikkje.
Kva kan eit menneske gjera meg?


Og i Sal 56,4 står det:

Med Guds hjelp skal jeg prise hans ord.
Jeg har tillit til Gud og er ikke redd,
hva kan vel et menneske gjøre meg?


Det er gode ord å ha med seg i kvardagen, uansett kva situasjon ein er i. Det er viktig å tenkje på kor liten betydning ekle ord og slikt frå menneska rundt ein faktisk har å seie. "Dei er jo berre mennekse", blir det også sagt i Bibelen. Det er veldig sant, når eg tenkjer meg om. Vi let menneska rundt oss få alt for stort spelerom når det gjeld å styre humøret og sjølvbiletet vårt. Det er lett å ta til seg hakket for mykje.

Gud er med oss kvar vi går. Han passar på oss og hjelp oss til ein lettare kvardag blant heidningane. Nokon gongar er det heller ikkje så lett å leggje merke til kor ofte han hjelper oss gjennom livet. I kvar situasjon, hvis i lar ham, sjølvsagt.

Ein annan ting angåande dette, som eg faktisk haqr tenkt ein god del på i det siste, er å drive ut menneskefrykten. Å gjere ting, utan å heilt tenkje på kva andre rundt ein kjem til å tenkje om det. Det er lett å tenkje at dei andre vil, kort og greit, synest at ein er dum når ein gjer eit valg litt utanom det vanlege i kvardagen. For meg er det ei fantastisk kjensle. Kjenner berre at ting går så mykje lettare. Rett og slett digg!!(for å bruke eit uttrykk som eg trur ligg lett på tunga til dei fleste framnesingar.

Klar for forandring? :D (Sterkt anbefalt)

No comments: