Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» 20 Straks lot de garna ligge og fulgte ham.
Eg trur Gud gjennom desse versa vil fortelle til oss kva det verkeleg vil seie å gi livet sitt til ham. Ein må gi slepp på dei jordiske draumane og eigedomane sine og la seg leie av Gud. Lettare sagt enn gjort, altså! Men tenk kor stor lengsel disiplande hadde, når dei gjorde ei så brå omvending i livet sitt! Det er jammen ein stor utfordring! Når vi tenkjer over det, er det einaste vi treng Gud. Klarar vi å gi slepp på det jordiske, vil vi få sååå mykje meir igjen. Gud kan tilfredsstille ALLE behova våre. For meg, har dette vore eit spørsmål som til tider har virka heilt umulig å begripe. Tenk deg eit liv der ein berre lever med og for Gud. Det må jo berre vere heilt fantastisk. Det står også i Bibelen at han vil gi oss det vi treng. Vår, spesielt den vestlege verden, gir oss eit uttrykk for at vi treng så mykje! Alt frå sminke, tidsriktige klede, reiser og alt slikt. Men kva er eigentleg vitsen med alt dette? For i Matteus 6,25-32 står det:
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
Kva er det vi strevar etter då? Med gode karakterar, karriere og drømmen om det gode liv?
Så …
… gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matt 6,34
Verdt forsøket e da ikkje? :D
4 comments:
Veldig bra Lars Kristian!
Men vi må også huske at det er Gud som har skapt oss med våre evner, drømmer og talenter. Å gi livet sitt til Gud vil si å gi alt man har til Gud, ikke slutte å bry seg om det eller slutte å bruke det. Det er Guds vidunderlige plan for oss=) Konge det du skriver om at ting i denne verden virkelig ikke er så viktig og at vi ikke trenger bekymre oss;)
Va kanskje litt uklar på akkurat da der, men meinte ikkje å overlata alt til Gud.
SÅ godt å lese innlegget ditt!
Herlig, va da so va baktanken med da. - At nåken kunne få nåke ut av da. :D
Post a Comment